Befriende artikel af en norsk insider:
Af: Inger døskeland seksjonsleder, NAV St. Hanshaugen
Hva skal vi gjøre med rumenske tiggere og barn som bor ute? 1. november etterlyser June Westerveld i Aften et større engasjement fra både politi og barnevern, og for så vidt alle andre. Kulturpersonligheter står frem og ber det offentlige Norge ta ansvar. For hva da? Opprydding og utsendelse, eller hjelp slik at tiggere og deres barn får tak over hodet. Eller skal Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen stille med seng, dusj og do – og så kan de fortsette å tigge til eget livsopphold? Er det bedre for vår sosiale samvittighet?
Ja, det er ille å se på, og ja, det er ille å høre om, og ja, det er uverdig, og dette har andre sørlige land levd med i årevis. Vi visste dette ville komme i det øyeblikk Schengen-avtalen ble undertegnet. Alle ønsker seg bedre et liv, uavhengig av om de styres av bakmenn eller ikke. …
Det vi ser – vi som jobber ved Nav-kontorene og har ansvar for å yte velferdstjenester – er de store utfordringer når det gjelder EU-borgere og for så vidt også andre verdensborgere. Norge er allerede Europas største sosialkontor, og med de velferdsordningene vi har – ønsker vel snart hele Sør-Europa seg hit.”